Dersom man har et hull i en tann må hullet renses ut og fylles om man på lang sikt ønsker å beholde tannen. Plastfyllingen er tannfarget og normalt legges fyllingen i løpet av et besøk. Plastfyllingen limes til tanna, noe som gir en tett og holdbar fylling. Limingen kan også bidra til at tannen forsterkes og dermed reduseres risikoen for at tannen kan få sprekkdannelser. Amalgam som man brukte tidligere, har ikke ”lime egenskapen”. Dette kan på sikt øke risiko for sprekkdannelser i tannen. Men er hullet stort og tyggebelastningen høy, holder plastfyllingsmaterialet dårligere over tid. I mange tilfeller er det da bedre å satse på en eller annen type krone. Men av og til legger vi likevel en plastfylling.
Plast krymper
Plast krymper når det stivner og herder. Dette spiller ikke så stor rolle i et lite hull. I Et stort hull vil den totale krympingen bli større fordi man må anvende mer plastmateriale. Dette kan gjøre limingen svakere. Plasten er som de fleste materialer man bruker i tennene, følsom ovenfor fuktighet. Dette er vanligvis ikke et problem om hullet er lite. Da er det ofte lett å få tørrlagt området. Om hullet er større, går det ofte under tannkjøttskanten og der er det vanskeligere å holde området tørt. Dersom det kommer fuktighet mellom fylling og tann, vil limingen bli dårligere. Tennene har også ofte kontakt med hverandre. Om hullet går dypt mellom tennene, kan det være vanskelig å få bygget opp tannen slik at man får en god tett kontakt mot nabotannen igjen.