Bedøvelse

Bedøvelsesmiddel

Det bedøvelsesmidlet som er vanligst hos tannlegen er Xylocain med adrenalin. Adrenalinet får blodårene til å trekke seg sammen slik at bedøvelsesvæsken blir på stedet og dermed øker effekten av Xylocainet som gir den bedøvende effekten. Adrenalinet gir også mindre blødning i vevet, noe man kan dra nytte av ved tannkjøttsoperasjoner. Mange forskere mener at adrenalin bør brukes med forsiktighet hos mennesker som bruker spesielle medikamenter, blant annet gjelder dette blodtrykksmedisiner, enkelte hjertemedisiner og nervemedisiner. Det er derfor viktig å informere tannlegen om hvilke medisiner du bruker slik at nødvendige forhåndsregler blir tatt. Alternativer til Xylocain med adrenalin er Carbocain og Citanest octapressin. Disse stoffene brukes hyppig i tannlegepraksis. Et fjerde stoff er marcain.

Teknikk

Vanligvis bør det være forbundet med svært liten smerte å få satt en bedøvelsessprøyte. Meget tynne engangsnåler og en skånsom teknikk gjør selve injeksjonen smertefri, men enkelte mennesker føler stort ubehag ved å forholde seg til sprøyter. Dette bør man gi beskjed om slik at tannlegen kan tilpasse seg situasjonen best mulig. Mengden og typen bedøvelse vil avhenge av inngrepets art. Ved en vanlig plombering får man vanligvis god effekt ved å sette noe bedøvelse i rothinnen langs rotoverflaten. Bedøvelsen virker da kun på selve tannen og man slipper ubehag med nummenhet i leppe og kinn. Effekten er like god både i over- og underkjeven. Ved større inngrep som fjernelse av visdomstenner, er det vanlig å bedøve hovednerven til det aktuelle området. Middelet sprer seg i vevet i nærheten av nerven slik at bedøvelsesmiddelet siver inn til nerven. Ved denne type bedøvelse blir man nummen i større områder. I underkjeven blir kinnet og leppen samt halve tungen bedøvet og i overkjeven bedøves kinn og leppe til en viss grad.

Komplikasjoner

Det er sjelden det oppstår komplikasjoner når bedøvelsen settes. Den mest alvorlige komplikasjonen er et anafylaktisk sjokk, der pasienten får et akutt sjokkanfall på grunn av en kraftig allergisk reaksjon mot innholdsstoffene i bedøvelsesvæsken. En slik reaksjon kan i verste fall være livstruende og må behandles deretter.

Tannlegene skal ha den nødvendige kunnskap og de nødvendige medikamenter i et akuttskrin til bruk i slike tilfeller. Andre, mindre alvorlige komplikasjoner er nerveskader på grunn av skade fra bedøvelsesnålen, bedøvelsesvæske som settes direkte i en blodåre, midlertidig lammelse av nerver til ansiktsmuskulatur eller besvimelser av psykiske årsaker. Disse komplikasjonene får sjelden alvorlige følger.

Det er som nevnt meget sjelden komplikasjoner oppstår. Bedøvelsesmidler har totalt sett vært av uvurderlig betydning i moderne tannpleie og skal brukes til beste både for tannlege og pasient.