Anoreksi, bulimi og tannhelse

Anoreksi er en sykdom av psykisk natur. Inntak av mat skaper en slags angstfølelse hos den syke og selvfølelsen er avhengig av at man stadig går ned i vekt. Hos omtrent halvparten av de rammede avløses sulteperiodene av et stort matinntak, men etter måltidet framkalles brekninger, en tilstand som kalles bulimi. Anoreksi kan føre til alvorlige tannskader.

De mest markante tannskadene sees som en oppløsning av emaljen på tennene, spesielt på tungesiden og på tyggeflaten, hovedsakelig på grunn av oppgulp av magesyre. Magesyren blir liggende i groper på blant annet tungen og dette gir en lav pH over lang tid og dermed en emaljeoppløsning. Tannkronene blir gradvis kortere og tynnere og dette vil medføre problemer med bittet, isinger og smerter. Amalgam- og plastfyllinger kan ofte bli stående over tyggeflaten.

Spyttets evne til å reparere skadene er som regel redusert grunnet sykdommen og tilhørende medikamentbruk som f.eks. midler mot angst og depresjoner. På forsiden av tennene sees også skader grunnet hyppig inntak av sure fruktdrikker.

Hull i tennene kan være et problem. Til tross for et lavt kaloriinntak kan det ofte bli endel småspising i form av tyggegummi og halstabletter. Av og til blir disse produktene spist om natten når spyttsekresjonen er lavest. Tannkjøttet er som regel svært bra.

Forebyggelse

Det er flere tiltak som er aktuelle for å forebygge skader eller for å hemme utviklingen av allerede oppståtte skader. Et råd er å skylle med rent vann eller å suge på sukkerfrie pastiller eller fluortabletter for å motvirke syreangrepene. Fluorskylling vil også ha en gunstig effekt. Man bør unngå tannpuss like etter oppkast eller inntak av sure produkter idet emaljen da er «bløtest». Kostholdsveiledning bør gis i samråd med lege og med stor forsiktighet. I behandlingsopplegget inngår som regel en tilpasning til normale matvaner. Råd og veiledning om en god munnhygiene er av største betydning. Behandlingsopplegget beror på omfanget av skadene. Ved større skader blir restaureringer med fyllinger, kroner og broer aktuelt.

En tidlig diagnose av anoreksi er viktig og tannhelsepersonellet bør være oppmerksomme på skadenes typiske lokalisasjon og utseende. Et nært samarbeid med behandlende lege er en forutsetning for et godt resultat.