MENY
Den vanligste årsaken til tannpine, er at det har kommet et stort hull i tannen som går inn til nerven. Andre grunner kan være betennelse i benet under en tann, betennelse i tannkjøttet, eller betennelse rundt visdomstannen eller en sprekk i tannen.
Hvis tannlegen sier at det er en betennelse eller infeksjon i en tann betyr det at pulpa har blitt skadet.
Overfølsomhet for kulde og vamle, murrende verking og hevelse, ømhet ved tygging, eller det er ingen symptomer i det hele tatt. Hva er det da som gjør at pulpa skades? Vi må se nærmere på en tann for å forstå hvorfor.
Tannen og dens feste er en komplisert konstruksjon som klarer å motstå det meste, men ikke alt.
En tann består av en krone og en rot. Tennene lenger bak i munnen har ofte to eller tre røtter, mens de fremre tennene vanligvis har en rot. Kronen omsluttes av et hardt skall, emalje. Under emaljen finnes det en noe bløtere substans, dentin. Inne i kronen er et hulrom som går over i en smal kanal ned i roten. Her inne finnes pulpa. Hver rotkanal avsluttes med en liten åpning ut mot kjevebenet. Pulpa, som er et bløtvev, inneholder blodkar og nerver. Blodkarene forsyner tannen med næring og hjelper den med til forsvare seg mot infeksjoner. Nervene i pulpa er en liten del i det kompliserte nettverket av nerver i kjevene og ansiktet som sørger for at vi kan bruke munnen tilf. eks å spise med. En tann klarer seg best hvis pulpa er levende. Skulle den dø kan man som oftest med riktig behandling, redde tannen likevel.
Fyllinger som lekker: Gamle fyllinger kan slippe inn bakterier som skader pulpa.
Blottlagte tannhalser: Tannkjøttet kan noen ganger trekke seg tilbake og blottlegge tannhalsene. Emaljen som vanligvis beskytter tannen finnes ikke her. Derfor kan pulpa skades også på denne måten.
Gamle amalgamfyllinger kan lekke og skade pulpa.
Hard belastning: Mange av oss gnisser og presser tenner om natten, ofte uten at vi selv er klar over det. Dette kan også skade pulpa.
Vold mot tennene er aldri bra.
Karies, det vil si hull i tennene, er kanskje den vanligste årsaken til at pulpa skades.
Et kariesangrep irriterer pulpa som hovner opp. Tannen blir følsom overfor varme og kulde. Jo lenger inn et kariesangrep har kommet, desto større er risikoen for at pulpa dør.
En skadet pulpa forårsaker en betennelse som kan føre til en bakterieinfeksjon. En betennelse er kroppens forsvar mot den oppståtte skaden. Hvis man ikke gjør noe med den skadde pulpaen, kan bakterier spre seg inn i tannen og ut mot kjevebenet. En infeksjon har oppstått. Bakteriene kan føre til at en abscess dannes rundt roten. En abscess kan forårsake hevelse, verking og påvirke pasientens allmenntilstand. En abscess vil aldri tilhele av seg selv, og må behandles.
Pulpa har blitt infisert av bakterier fra kariesangrepet. Tannen er ikke lenger følsom for kulde og varme. Nå kan tannen isteden murre og være trykkøm. Noen ganger kjennes ingenting. Infeksjonen kan ikke forsvinne av seg selv.
Før i tiden var man tvunget til å trekke en tann som var infisert. I dag finnes det derimot behandlingsmetoder som gjør at man som oftest vil redde tannen. Hvilken behandling som anbefales vil være avhengig av hvor stor skaden er.
Giftene fra bakteriene irriterer vevet og benet drar seg tilbake. Langsomt blir lommen dypere. Nå finnes det plass for mer tannsten og flere bakterier. I sluttfasen, når nesten alt ben har forsvunnet, begynner tannen å løsne og infeksjonen er nå så omfattende at hevelse og verking begynner å bli vanligere.
En frisk tann har ben som dekker nesten hele roten. Mikroskopiske små tråder fester roten til benet og tannkjøttet. Tannkjøttet beskytter den følsomme overgangen ned til benet. Et friskt tannkjøtt blør ikke når det holdes rent. Hvis plakk derimot får ligge igjen rundt tennene, blir tannkjøttet betent. Tannkjøttet blir da mørkere i fargen, blør lett, føles ømt og ligger ikke så stramt rundt tannen.
Giftene fra bakteriene irriterer vevet og benet drar seg tilbake. Langsomt blir lommen dypere, og en ond sirkel har startet. Nå finnes det plass for mer tannsten og flere bakterier. I sluttfasen, når nesten alt ben har forsvunnet, begynner tannen å løsne og infeksjonen er nå så omfattende at hevelse og verking begynner å bli vanligere. En ubehandlet tann med dype lommer betraktes som et fremmedlegeme av kroppen. Etter hvert støtes tannen ut og den løsner. Tannkjøttet kan da vokse over benet og infeksjonsrisikoen forsvinner. Men man har da mistet en tann.
Visdomstenner som bare delvis bryter frem, eller ikke bryter frem i hele tatt, kalles retinerte visdomstenner. En delvis frembrudt tann vil medføre at bakterier fra munnhulen får tilgang til vevet rundt tannen og kan gi opphav til infeksjon i bløtvevet rundt tannen. Denne infeksjonen kan være kronisk uten symptomer, men kan også være mer akutt og gi smertefull hevelse i området, innskrenket gap, og av og til generell sykdomsfølelse. Retinerte visdomstenner er også mer utsatt for hull.
Den vanligste årsaken til tannpine, er at det har kommet et stort hull i tannen som går inn til nerven. Andre grunner kan være betennelse i benet under en tann, betennelse i tannkjøttet, eller betennelse rundt visdomstannen eller en sprekk i tannen.
Hvis tannlegen sier at det er en betennelse eller infeksjon i en tann betyr det at pulpa har blitt skadet.
Overfølsomhet for kulde og vamle, murrende verking og hevelse, ømhet ved tygging, eller det er ingen symptomer i det hele tatt. Hva er det da som gjør at pulpa skades? Vi må se nærmere på en tann for å forstå hvorfor.
Tannen og dens feste er en komplisert konstruksjon som klarer å motstå det meste, men ikke alt.
En tann består av en krone og en rot. Tennene lenger bak i munnen har ofte to eller tre røtter, mens de fremre tennene vanligvis har en rot. Kronen omsluttes av et hardt skall, emalje. Under emaljen finnes det en noe bløtere substans, dentin. Inne i kronen er et hulrom som går over i en smal kanal ned i roten. Her inne finnes pulpa. Hver rotkanal avsluttes med en liten åpning ut mot kjevebenet. Pulpa, som er et bløtvev, inneholder blodkar og nerver. Blodkarene forsyner tannen med næring og hjelper den med til forsvare seg mot infeksjoner. Nervene i pulpa er en liten del i det kompliserte nettverket av nerver i kjevene og ansiktet som sørger for at vi kan bruke munnen tilf. eks å spise med. En tann klarer seg best hvis pulpa er levende. Skulle den dø kan man som oftest med riktig behandling, redde tannen likevel.