Munnmiljøet er tøft
Miljøet i munnene våre er ganske tøft, og belastningen på tennene er store. Tennene er laget for å tåle mye, men ikke alt. Den vanligste årsaken til at en frisk tann skades er karies. Men hva er egentlig karies? I munnen finnes det massevis av bakterier. De fleste fyller en viktig funksjon, mens en og annen i blant kan forårsake skade.Hvis man mater bakteriene med karbohydrater, begynner noen av dem å produsere syre. Får bakteriene bli liggende nær tennene og slippe ut syren, oppløses kalken i tannen og hull dannes. Men munnen kan forsvare seg også. Et eksempel er spyttet (saliva) som skyller bort bakterier og syre. Spyttet inneholder dessuten stoffer som noen ganger kan reparere små hull i tannen.
Det er vanskelig for syren å løse opp emaljen, men når et hull først har blitt dannet, går det fortere. Syren tærer seg så inn i dentinet som er bløtere. Hvis kariesangrepet når pulpa, dør den, og bakteriene kan fortsette gjennom rotkanalen og ut mot kjevebenet. Et kariesangrep kan befinne seg i ulike faser. Noen ganger går det fort å få hull, mens det i andre tilfeller kan ta flere år før angrepet vokser seg stort.
Unge tenner er ikke like harde
Når tennene er unge, er emaljen bløtere, men etter hvert lagres det stoffer i emaljen som gjør den hardere. Det vanligste er derfor at vi får flest hull før tyveårsalderen. Når vi blir eldre, eller ved sykdom, kan imidlertid spyttproduksjonen synke, noe som gjør at risikoen for karies kan øke igjen.
Rotoverflatekaries et varselsignal
Små kariesangrep kan av og til tilhele hvis forutsetningene er de rette. Hvis kariesangrepet er større, bør det derimot repareres. Rotoverflatekaries er ofte et varsel om at balansen i munnen har forandret seg. Hvis ikke balansen gjenopprettes, er risikoen stor for mer aggressive kariesangrep i fremtiden.
Munnhygiene er viktig men kosten enda viktigere
Hvis man ikke rengjør tennene nøye to ganger om dagen, vil gamle bakterier og matrester danne et tynt lag med gammelt plakk på tannoverflaten. Plakk er ikke alltid synlig. Hvis man mater bakteriene i munnen med sukkerrik kost flere ganger om dagen, blir plakket ekstra klebrig og syrerikt. Da er risikoen for karies større.
Syreangrepet starter når vi spiser
Når vi spiser starter syreangrepet umiddelbart, Alle karbohydrater kan gi karies. Derfor forverrer brød, poteter og en rekke andre matvarer syreangrepet. Det absolutt viktigste når det gjelder kosten, er ikke hva vi spiser, bortsett fra rene sukkerprodukter, men hvor ofte. Hvis man småspiser mellom måltidene, rekker munnen aldri å nøytralisere syren. Risikoen for å få karies er da stor.
Trange områder – høyere risiko
Karies dannes lettere der bakteriene enkelt fester seg som f. eks i de dype furene som finnes på tygge flatene eller mellom tennene og nær tannkjøttskanten. Overgangen mellom gamle fyllinger/kroner og tannen er også svake punkter.
|
Her kan man se et lite kariesangrep som ved endrede kost- og hygienevaner kan tilhele av seg selv, men det vil alltid forbli et arr på tannen. Tannen på bildet til høyre må derimot straks behandles hvis nerven skal reddes. |
|
Felles kamp mot karies
Norske tannleger og tannpleiere er spesialutdannet på å oppdage om pasienten har en høy eller lav kariesrisiko. Bra tannbehandling innebærer i dag at tannlegeteamet sammen med pasienten anstrenger seg ekstra mye for å hindre at karies dannes. Hvis karies tross alt har blitt dannet, er dagens moderne behandling mye mer vevsbevarende enn før.