Tannkjøttet – en del av forsvaret
Tannkjøttet klemmer rundt tennene, men til tross for dette finnes det en liten lomme rundt alle tenner som vanligvis er mellom en og tre millimeter dyp. Om man stikker et tynt instrument ned i lommen, kan man til og med kjenne benkanten (ikke prøv på det selv!). I og rundt denne lommen samles det hele tiden millioner av bakterier. For å beskytte kroppen mot bakteriene og deres produkter som hele tiden, dag og natt, bombarderer kroppen, så har tannkjøttet ekstra mange blodkar. I blodet som strømmer gjennom alle disse blodkarene finnes det mange forskjellige forsvarsmekanismer.
Balanse eller ubalanse
Når tannkjøttet er friskt er det balanse mellom angrepskreftene fra bakteriene og forsvarskreftene inne i kroppen. Om det derimot oppstår ubalanse (f.eks. om munnhygienen er for dårlig eller ved annen sykdom i kroppen), vil bakterieangrepet påvirke tannkjøttet. Tannkjøttet blir da skadet. Kroppen vår forsøker så godt den kan å reparere det ødelagte tannkjøttet. Forsvarsceller og andre celler som er nødvendig for å bygge opp det som er ødelagt, mobiliseres fra blodet. For å kunne transportere inn mer blod danner kroppen raskt nye blodkar. Blodkarene er ekstra tynne slik at så mange forsvars- og reparasjonsceller som mulig skal komme ut til det skadde området. Det er ikke så ofte vi merker dette, men hvis du tar en tanntråd opp mellom tennene dine og det kommer blod på den, så er det ofte et tegn på at kroppens forsvarsmekanismer jobber på spreng for å bekjempe bakterienes fremrykking. Årsaken til blodet på tanntråden er jo at blodkarene som har vokst inn er skjøre og går i stykker når tanntråden berører tannkjøttet. Da er det mange som tror at de bør være ekstra forsiktige og ikke bruke tanntråd i disse områdene, men da gjør de en stor feil. Skaden forsvinner nemlig ikke av seg selv, og kroppen trenger hjelp til å holde bakteriene borte. Det er det du kan oppnå med tanntråden, tannpirkeren eller interdentalbørsten. De tynne blodkarene kan til og med slippe bakterier fra munnhulen inn i blodbanen. På et friskt menneske er kanskje ikke det så farlig, men hos mennesker med sykdommer hvor f.eks. kroppens egen evne til å forsvare seg er nedsatt, kan dette være farlig. En slik betennelse kalles på fagspråket gingivitt. Her kan du lese mer om gingivitt. Dersom en slik lett betennelse forblir ubehandlet kan dette medføre en mer alvorlig form for tannkjøttbetennelse som sprer seg videre ned mot tannens benfeste. Her kan du lese mer om periodontitt – tannløsning.
Fyllinger blir ikke bra
Alle de fyllingsmaterialene og limsystemene vi bruker i arbeidet vårt med å reparere tenner, er svært følsomme for fuktighet. Hvis tannkjøttet er betent og blør lett, er risikoen stor for at vi ikke kan legge en fylling med god holdbarhet. Det går også mye raskere å reparere en tann som har et friskt tannkjøtt rundt seg.
