Tannkjøttbetennelse

Tøft miljø i munnen

Miljøet i munnene våre varierer og er ganske tøft. Tennene og slimhinnen inne i munnen må kunne tåle mye. Munnen er alltid full av bakterier. Bakteriene har ofte en positiv funksjon, men det gjelder bare i munnen. Om de samme bakteriene kommer inn i blodbanen vår, er det ikke like positivt.

Innsiden av kroppen er nærmere enn man tror.

Tennene våre sitter ikke helt fast i kjevebenet, men henger i små tråder som går fra rotoverflaten til kjevebenet. Trådene fungerer blant annet som støtdempere. Tyggekreftene fordeles bedre og risikoen for skader som f.eks brudd, reduseres takket være denne sinnrike konstruksjonen. For å beskytte tannens opphengingsapparat har kroppen sørget for en meget spesiell barriere der tannkjøttet har en viktig rolle.

En fortann sett fra siden. Tannkjøttet klemmer rundt tannen og beskytter kroppen mot alle de bakteriene som alltid finnes i munnhulen. Det illrøde tannkjøttet rundt tannen, er den betennelsen som kommer når det stadig blir liggende igjen gamle bakterier rundt tannen.

Tannkjøttet - en del av forsvaret

Tannkjøttet klemmer rundt tennene, men til tross for dette finnes det en liten lomme rundt alle tenner som vanligvis er mellom en og tre millimeter dyp. Om man stikker et tynt instrument ned i lommen, kan man til og med kjenne benkanten (ikke prøv på det selv!) I og rundt denne lommen samles det hele tiden millioner av bakterier. For å beskytte kroppen mot bakteriene og deres produkter som hele tiden, dag og natt, bombarderer kroppen, så har tannkjøttet ekstra mange blodkar. I blodet som strømmer gjennom alle disse blodkarene finnes det mange forskjellige forsvarsmekanismer.

Balanse eller ubalanse

Når tannkjøttet er friskt er det balanse mellom angrepskreftene fra bakteriene og forsvarskreftene inne i kroppen. Om det derimot oppstår ubalanse (f.eks om munnhygienen er for dårlig eller ved annen sykdom i kroppen), vil bakteriangrepet påvirke tannkjøttet. Tannkjøttet blir da skadet. Kroppen vår forsøker så godt den kan å reparere det ødelagte tannkjøttet. Forsvarsceller og andre celler som er nødvendig for å bygge opp det som er ødelagt, mobiliseres fra blodet. For å kunne transportere inn mer blod danner kroppen raskt nye blodkar. Blodkarene er ekstra tynne slik at så mange forsvars- og reparasjonsceller som mulig skal komme ut til det skadde området. Det er ikke så ofte vi merker dette, men hvis du tar en tanntråd opp mellom tennene dine og det kommer blod på den, så er det ofte et tegn på at kroppens forsvarsmekanismer jobber på spreng for å bekjempe bakterienes fremrykking. Årsaken til blodet på tanntråden er jo at blodkarene som har vokst inn er skjøre og går i stykker når tanntråden berører tannkjøttet. Da er det mange som tror at de bør være ekstra forsiktige og ikke bruke tanntråd i disse områdene, men da gjør de en stor feil. Skaden forsvinner nemlig ikke av seg selv, og kroppen trenger hjelp til å holde bakteriene borte. Det er det du kan oppnå med tanntråden, tannpirkeren eller interdentalbørsten. De tynne blodkarene kan til og med slippe bakterier fra munnhulen inn i blodbanen. På et friskt menneske er kanskje ikke det så farlig, men hos mennesker med sykdommer hvor f.eks kroppens egen evne til å forsvare seg er nedsatt, kan dette være farlig. En slik betennelse kalles på fagspråket gingivitt. Her kan du lese mer om gingivitt. Dersom en slik lett betennelse forblir ubehandlet kan dette medføre en mer alvorlig form for tannkjøttbetennelse som sprer seg videre ned mot tannens benfeste. Her kan du lese mer om periodontitt – tannløsning.

Fyllinger blir ikke bra

Alle de fyllingsmaterialene og limsystemene vi bruker i arbeidet vårt med å reparere tenner, er svært følsomme for fuktighet. Hvis tannkjøttet er betent og blør lett, er risikoen stor for at vi ikke kan legge en fylling med god holdbarhet. Det går også mye raskere å reparere en tann som har et friskt tannkjøtt rundt seg.
Tannkjøttet blør og er ømt når tanntråden føres opp. Blod på tanntråden er ofte et tegn på ubalanse rundt tannen.

Et friskt tannkjøtt blør nesten aldri. Et friskt tannkjøtt er lysere og er ikke ømt når man bruker tanntråd.

Hva du kan gjøre før tannlegebesøket

Det holder faktisk med at du i tillegg til den vanlige tannbørstingen også rengjør mellom tennene en gang pr. dag i en uke eller to. Det er dessverre ikke nok å begynne dagen før tannlegebesøket. Vær forberedt på at det kan være litt ømt og blø litt de første dagene. Ømheten og blødningen vil gradvis avta hvis du fortsetter med tanntrådbruken. Vårt håp er at du, etter at tannkjøttet har blitt friskt, fortsetter med tanntråd hver dag. Tenk på at du etterlater 25% av alle matrestene (og bakteriene) om du ikke rengjør mellom tennene. Dårlig ånde kan også være forårsaket av bakterier og matrester mellom tennene. I begynnelsen tar det litt tid, men når vanen først er innarbeidet, går det raskere, (vanligvis noen få minutter) og munnen vil ikke kjennes skikkelig ren før det også er rengjort mellom tennene.
Når gamle fyllinger fjernes ser man ofte, som her, at tannkjøttet er betent. De få gangene pasienten har forsøkt å rengjøre mellom tennene har det blødd og vært ømt. Det er også vanskeligere å reparere tennene på grunn av hevelsen. Tanntråd hver kveld i to uker hadde løst problemet.

 

Kontakt oss