Stadig slitasje
Slitasje har sammenheng med miljøet. En bil som blir brukt til rallykjøring, går ofte i stykker, mens en utstillingsbil, som bare kjøres litt forsiktig om sommeren, kan holde svært lenge. Med tennene er det likedan, og slitasjen varierer. Av og til er vi klar over at vi bruker tennene våre litt hardhendt. Men mange av oss merker ikke engang at tennene utsettes for store belastninger. Om natten gnisser og presser nemlig mange av oss tenner. De nervene som vanligvis varsler at vi biter for hardt, ligger dessverre også og sover, og derfor kan belastningen bli ganske stor.
Tenner uten fylling er best
Den mest holdbare tannen er den som er frisk og uten fyllinger. Mange av oss har amalgamfyllinger, og det kan fungere bra. Men en gammel amalgamfylling har ofte endret form og passer ikke lenger så godt i tannen.
Store fyllinger holder dårligere
Kompositt er et tannfarget materiale som limes fast til tannen. Komposittmaterialet har mange fordeler, men også noen ulemper. Det er vanskeligere å få en tett fylling med optimal form hvis hullet i tannen er stort. En stor fylling er mindre holdbar og limfugen kan slippe. I små sprekker mellom tann og fylling fester bakterier og fargestoffer seg, karies kan i ugunstige tilfeller spre seg og hullet i tannkronen blir da enda større. Om sprekken ligger i nærheten av tannkjøttet, samles det mer bakteriebelegg og tannkjøttet blir betent og vil lettere blø.
Første gangen et hull repareres med amalgam holder det vanligvis veldig lenge. Det er ikke uvanlig med amalgamfyllinger som er mer enn 20 år gamle. Når en gammel fylling må byttes, er dessverre ikke forutsetningene alltid like gode. Selv de delene av tannen som tidligere ikke er reparert kan ofte ha skader, noe som gjør at tannlegen tvinges til å bore enda mer i tannen for å få neste fylling til å sitte fast. Holdbarheten blir da mye kortere, og risikoen for nye skader på tannen øker. Dersom veggene i tannen er tynne og svake og at det eventuelt er en sprekk der, kan dette medføre at deler av tannen kan knekke. Med en eller annen form for krone eller dekkende innlegg bedres prognosen. Moderne teknikker og materialer gjør det i dag mulig å pleie og behandle de fleste tenner slik at pasienten kan få tilbake sin krone og sitt smil igjen.
Tannfarget, men kan misfarges
Kompositt er et tannfarget materiale som limes fast til tannen. Komposittmaterialet har mange fordeler, men også noen ulemper. En ulempe er at kompositten ofte blir misfarget etter en tid, for eksempel av røyking, kaffe, te og rødvin. Det er vanskeligere å få en tett fylling med optimal form hvis hullet i tannen er stort. En stor fylling holder dårligere og limfugen kan slippe. I små sprekker mellom tann og fylling kan bakterier og fargestoffer feste seg. Karies kan i ugunstige tilfeller dannes og hullet i tannkronen blir da enda større. Om sprekken ligger i nærheten av tannkjøttet, samles det mer bakteriebelegg og tannkjøttet blir lettere betent og vil lett blø.
Alternativet er ofte en krone
Før man lager en ny fylling tar man ofte, men ikke alltid, bort den gamle fyllingen. Mange komposittfyllinger ser små ut forfra, men de er ofte betydelig større på baksiden mot ganen. Når den gamle fyllingen er borte, finnes det da nesten ingenting igjen av den opprinnelige tannkronen. Hvis hullet er stort, blir resultatet og prognosen oftest bedre dersom tannlegen lager en eller annen form for krone som beskytter restene av tannen så bra som mulig. Finnes det infeksjoner eller andre problemer, hender det i blant at man til tross for dette lager en komposittfylling for å avvente en eventuell tilheling etter for eksempel behandling av tannløsningssykdom (periodontitt) eller rotbehandling. Hvis hullet er lite, anbefaler vi vanligvis en ny komposittfylling.
