Pusseskade

Tannpusseskader kan forekomme ved kraftig og hyppig tannpussing, spesielt når det brukes tannpasta med slipemidler. De fleste tannkremer er tilsatt slike slipemidler, men det finnes også tannkrem uten slipemiddel. En tannbørste som har en medium eller myk bust bør anbefales hos mennesker med pusseskader, og hvis tannkrem brukes bør slipemidlene være minimale. En gunstig pusseteknikk bør innlæres.

Pusseskadene vil du oftest finne på forsiden av tennene. Mest utsatt er vanligvis hjørnetennene og de små jekslene. Skadene er tydeligst på den siden du vanligvis starter å pusse, for høyrehendte på venstre side og for venstrehendte på høyre side. Skadene ser ut som U- eller V-formede søkk i tannen nær tannhalsen. De har en jevn avgrensing og glattpolert overflate. Det er sjelden hull på disse stedene. Tannkjøttet har ofte trukket seg litt tilbake, noe som kan se litt «skummelt» ut.

Symptomer

Ofte kan man se skadene med det blotte øyet. De kan for noen virke kosmetisk skjemmende, spesielt på fortenner og hjørnetenner. Søkkene kan virke gule og kantete. De kan også gi plager som ising ved spising og drikke, i kulde eller ved tannpussing i kaldt vann. Ømhet kan forekomme hvis man stikker en tannstikker eller en negl i skaden. Det kan nesten kjennes som et lite elektrisk støt hvis tannlegen pirker på stedet. Ømheten og isingen skyldes ikke at det har blitt hull, men at deler av roten, som før var dekket av tannkjøtt, har blitt blottlagt.

Kraftig pussing etter man har spist kan øke sjansen for skade. Etter et måltid er pH-verdien i munnen lav og dermed er emaljen bløtere og lettere å skade. Hvis man har store børsteskader, kan det derfor være lurt å vente litt etter mat med å pusse. Hyppige inntak av sure fruktdrikker som sterk juice og eplesaft kan forsterke skadene, spesielt i kombinasjon med kraftig tannpuss. Det samme kan sure oppstøt og kraftig slanking.

Behandling

Det viktigste er å forebygge skader og å hindre utvikling av etablerte skader. Tannlegen eller tannpleieren bør undersøke pusseteknikken og spørre når og hvor ofte du pusser. Kraften på tannbørsten og bustenes stivhet har betydning. Det kan være lurt å begynne pussingen på tungesiden av tennene i stedet for på yttersiden. Man bruker mest kraft i starten og på tungesiden er det meste av maten. Dessuten går man ofte over en ekstra gang der man startet å pusse. Både horisontal og vertikal skrubb kan gi skade, men husk at det er tennene som skal gjøres rene, ikke tannkjøttet. Du bør bruke en myk bust og hvis du har store skader, er som sagt tannkrem uten slipemidler å anbefale.

Mennesker med store pusseskader børster som regel oftere, hardere og mer langvarig enn andre. Motivene er flotte, man vil for enhver pris ha en ren munn, og resultatet blir at man nesten blir for flink. Likevel vil denne grundige tannpussen hindre betennelser i tannkjøttet. At tannkjøttet har trukket seg oppover har i disse tilfellene ingenting med periodontitt å gjøre, tannkjøttet er friskt og fint, og skadene er av mekanisk natur.

Ømme tannhalser kan behandles med fluorskylling eller pensling. Hjelper ikke dette, kan tannhalsen dekkes med tannfarget fylling som ikke krever boring for å feste seg.
Det finnes i tillegg tannkremer på markedet med en viss dokumentert effekt på ømme tannhalser.

Dersom slitasjeskadene er uttalt, bør man utover å endre pussevanene, reparere tennene.