Skjære tenner

Bruksisme - gnisse og presse tenner

De fleste mennesker gnisser og presser tenner. Noen gjør det om dagen, andre om natten. En overbelastning kan gi symptomer som verking i rygg, skuldre, hode, øre, i tillegg til muskelsmerter, ømhet i tenner og kjeveledd, vanskeligheter med å gape eller lukke munnen, kjeveleddslyder og låsninger. Tannhalser kan blottlegges, tenner slites ned og fyllinger kan ødelegges. Til og med benet rundt tennene kan løses opp.

Noen er oppmerksomme på gnissingen og pressingen sin, men de fleste er ikke klar over den overbelastningen munnen og ansiktet utsettes for. Tannlegens vante øye ser som regel tidlig tegn på overbelastning. Tenner som regelmessig gnis mot hverandre, får polerte overflater omtrent som en ujevn sten som poleres glatt i strandkanten. Tannlegen kan noen ganger kjenne på visse kjevemuskler og sener for å komplettere diagnosen. Tegnene på overbelastning er som oftest svært tydelige.

Unormale posisjoner

Slipeflatene på tennene finnes ofte på steder der pasienten ikke forventer det. Det kommer da sannsynligvis av at man gnisser tennene om natten når man ikke er klar over det. Noen gnisser tenner både dag og natt.
Pasienten (23 år) mener at dette er den normale relasjonen mellom over- og underkjeven. Ved tygging beveger underkjeven seg opp og ned samt litt til sidene. Hjørnetennene (piler) er spisse fra begynnelsen.
Når tannlegen fører underkjeven og haken fremover på pasienten, synes pasienten at stillingen føles anstrengt og unormal. "Slik gjør jeg aldri" er en vanlig kommentar.
Tannlegen finner 6 ulike glidebaner hvor tennene 
passer sammen. Hjørnetennene (til høyre) er 
en av de vanligste sliteflatene. Denne slitasjen 
er svært vanlig selv hos yngre pasienter. Tennene 
i underkjeven har blitt kortere.

De største skadene skjer på lang sikt

En tann består av et holdbart lag emalje. Under emaljen finner vi dentinet, som er mykere. Når emaljen forsvinner, blottlegges dentinet og da skjer nedbrytningen raskere. Pasienten kjenner som oftest ingenting, men problemene kan dukke opp i fremtiden. Bittet synker sakte sammen, og det blir vanskeligere for tannlegen å gjenskape funksjon og utseende. Slitasjen skjer vanligvis langsomt, og flere faktorer spiller som oftest inn.
 
Spenningene i ansiktsregionen kan også forårsake helt andre smertetilstander, som f. eks hodepine og spenningsverk i nakke og skuldre.

Denne pasienten (34 år) har aldri hatt symptomer, men i den senere tiden har han lagt merke til de korte fortennene.

Her har man lykkes med å bygge opp de korte tennene. Behandlingen har en god prognose, men tennene bør beskyttes om natten med en individuell tilpasset plastskinne (såkalt bittskinne). Det hadde selvfølgelig vært enklere og billigere å behandle og beskytte tennene for ti år siden isteden. Ved å klikke på bildet kan du lese mer om oppbyyging av slitte tenner.

Årsaken er ofte ukjent

Vi vet ikke i dag hvorfor man gnisser og presser tenner, men det finnes noen teorier. Ansiktet, munnen og tyggesystemet er et komplisert apparat hvor mange faktorer påvirker balansen. Utløsende faktorer kan være at bittet ikke passer sammen, tenner kan mangle eller stå på en slik måte at likevekten forstyrres. Kjeveleddene kan ha skader. Det sentrale nervesystemet som samordner tyggesystemet, kan være påvirket av f. eks annen sykdom eller stress. Årsakene er som regel flere.
 
Behandlingen går delvis ut på å beskytte tenner og fyllinger fra ytterligere slitasje, og delvis på å bryte den onde sirkelen, som forårsaker feilbelastningen. Tannlegen ser tidlig problemet og har god kunnskap om symptomer, egnet behandling og forebyggende tiltak.
Kontakt oss