Høy eller lav kariesrisiko
Vi bedømmer alltid kariesrisikoen på alle pasienter og informerer alltid om hva man kan gjøre for å redusere den. En vanlig årsak til at kariesrisikoen er stor er at man spiser og / eller drikker mellom de faste måltidene. Hver gang man spiser starter syreangrepet. Får ikke munnen hvile noen timer, er risikoen for hull større.
En annen årsak kan være munntørrhet. Med alderen får vi mindre og dårligere spytt. Enkelte medisiner kan også forårsake at spyttproduksjonen minsker. Spyttet beskytter munnen og bekjemper bakteriene. Risikoen for karies kan plutselig øke kraftig om mengden av spytt minsker.
Gamle fyllinger og kroner kan fungere bra, men risikoen for å få karies er alltid litt større i overgangen mellom tann og fylling / krone. Hver gang man må gjøre om fyllingen forsvinner mer av den opprinnelige tannen. En god munnhygiene forbedrer prognosen betraktelig.
Å tenke på
- Er risiko for karies stor bør man tenke på følgende:
- Puss tennene med fluortannkrem morgen og kveld.
- Rengjør mellom tennene en gang om dagen.
- Skyll munnen med vann etter måltider. Da reduseres syreangrepet. En sukkerfri tyggegummi kan også hjelpe.
- Ikke småspis. Hvis man drikker / spiser mellom de faste måltidene, spiller det nesten ingen rolle hvor flink man er til å gjøre rent. Karies kan dannes likevel.
Ekstra fluorbehandling er viktig som f. eks fluorskylling, tabletter eller tyggegummi. Apoteket fører de reseptfrie preparatene vi anbefaler. Noen ganger skriver vi ut resept på sterkere fluorpreparater, for eksempel Duraphat tannkrem. Når du kommer på besøk hos oss, kan man også få spesiell fluorlakk på tennene. Fluor kan lagres i emaljen og gjøre den mer motstandsdyktig. Fluor kan også få små hull til å tilhele.
Forebyggende tannpleie er også viktig for tannkjøttet
Når tannkjøttet er friskt er det balanse mellom angrepskreftene fra bakteriene og forsvarskreftene inne i kroppen. Om det derimot oppstår ubalanse (f.eks om munnhygienen er for dårlig eller ved annen sykdom i kroppen), vil bakterieangrepet påvirke tannkjøttet. Tannkjøttet blir da skadet. En slik betennelse kalles på fagspråket gingivitt. Dersom en slik lett betennelse – gingivitt – forblir ubehandlet kan dette medføre en mer alvorlig form for tannkjøttbetennelse – periodontitt – som sprer seg videre ned mot tannens benfeste.
Hva du kan gjøre før tannlegebesøket
Det holder faktisk med at du i tillegg til den vanlige tannbørstingen også rengjør mellom tennene en gang pr. dag i en uke eller to. Det er dessverre ikke nok å begynne dagen før tannlegebesøket. Vær forberedt på at det kan være litt ømt og blø litt de første dagene. Ømheten og blødningen vil gradvis avta hvis du fortsetter med tanntrådbruken. Vårt håp er at du, etter at tannkjøttet har blitt friskt, fortsetter med tanntråd hver dag. Tenk på at du etterlater 25% av alle matrestene (og bakteriene) om du ikke rengjør mellom tennene. Dårlig ånde kan også være forårsaket av bakterier og matrester mellom tennene. I begynnelsen tar det litt tid, men når vanen først er innarbeidet, går det raskere, (vanligvis noen få minutter) og munnen vil ikke kjennes skikkelig ren før det også er rengjort mellom tennene.
Besøk tannlegen regelmessig
Når risikoen for hull og tannkjøttsbetennelse er stor, kan tannlegen hjelpe deg med å redusere risikoen. Av og til kreves også tettere oppfølging med hyppige kontroller. Hør på tannlegens anbefalinger som er spesialutdannet for å hjelpe deg til å beholde tennene dine – hele livet. Dette vil på sikt gi deg en sunn og god tannhelse og forhåpentligvis uten uventede problemer eller smerter.
