Instrumentet vi har hatt mest hjelp av ved en undersøkelse, er røntgen. Med røntgen får vi muligheten til å se saker som av og til kan være umulig å oppdage ellers.
Dagens moderne tannbehandling legger vekt på forbyggende tiltak. Da bør vi oppdage eventuelle symptomer eller problemer på et så tidlig stadium som mulig. Om vi i dag hadde fulgt gammel praksis og ventet til tennene begynte å verke og gjøre vondt, ville mulighetene for tilheling normalt vært mye dårligere og mindre tilfredsstillende.
Det vanligste vi bruker røntgen til, er å lete etter karies, lokalisere infeksjoner, kontrollere behandling og oppdage skader på kjeve og tenner.
Ny teknologi
Rødtvedt Tannhelsesenter AS har nå fått ny teknologi. For å få en oversikt over alle tenner, røtter, bihuler og kjever med kjeveledd, kan man nå ta et panoramarøntgen – OPG.
Denne typen røntgen er et viktig verktøy som vi oftest benytter ved første besøk, og gjerne hvert 5.år senere.
Røntgenbildet gir oss informasjon om f.eks cyster og betennelsestilstander i kjever og rundt røtter, eller for å se hvordan rotrester og visdomstenner ligger.
Karies
En tann kan se hel og fin ut, være uten tannverk eller andre symptomer og likevel være sterkt kariesangrepet. Karies dannes lettere på steder der det er vanskelig å rengjøre. Røntgen gir oss muligheten til å oppdage karies så tidlig at skader og risiko for infeksjon minimaliseres.
Et lite kariesangrep som ikke har trengt gjennom emaljen ble tidligere straks reparert. Nå kan vi med ekstra fluortilskudd og endrede vaner få det til å tilheles uten inngrep. Det er viktig å følge opp og kontrollere resultatet med røntgen i fremtiden.
Her er større hull som straks må repareres for å redde nerven i tannen. Hvis pasienten hadde ventet noen måneder til, ville risikoen vært stor for at nerven ble infisert. Tannen må da rotfylles for å bli infeksjonsfri.
Sykdom i tannkjøttet – periodontitt
Tannløsning, eller periodontitt som sykdommen heter, er annen meget vanlig sykdom i munnen. Sykdommen utvikler seg mange ganger langsomt, og pasienten merker sjeldent noe før tennene begynner å løsne. Periodontitt gir best behandlingsresultat når man oppdager sykdommen tidlig. Ved en undersøkelse ser vi bl.a med røntgen sykdommen mange år før pasienten merker noe. Med røntgen kan vi av og til også se tannstein som har satt seg fast mellom tennene. Tannstein er med på å forverre sykdommen. En frisk ung kjeve har et tannbein som er jevn og når opp til kronen. Hvis sykdommen får festet seg, drar benet seg tilbake.
En pasient som har gått ubehandlet over flere år. Benet, som er en del av tannens feste, har nesten helt blitt tapt. Hadde man oppdaget og behandlet problemet tidligere, hadde sjansen for restituering vært mye større.
Infeksjoner, benkvalitet og situasjonsbestemmelse
Infeksjoner som rammer nerven inne i tannen kan av og til verke, men er mange ganger helt symptomfri. På et røntgenbilde av hele roten kan vi ofte se det hulrommet som ble dannet i benet da bakteriene, via rotkanalen, kom dit. Infeksjoner i kjevebenet kan påvirke kroppen på andre måter selv om det ikke gjør vondt i tennene. Derfor er det viktig å oppdage dem i god tid. Røntgen gir oss muligheten.
Første gangen vi undersøker en pasient eller om det er lenge siden siste besøk, tar vi iblant ekstra bilder for å kontrollere kjeve og røtter. Fra en slik helsestatus får vi mye informasjon. I framtiden kan bildene også brukes for å sammenlikne eventuelle forandringer og kontrollere sykdomsforløp.
Ved en vanlig rutineundersøkelse holder det som regel med noen bilder for å få tilstrekkelig informasjon.
OPG – Orthopantomogram
OPG står for OrthoPantomoGram og er et digitalt røntgenbilde som viser et panoramabilde av tennene, benstrukturen i over- og underkjevene, bihulene og kjeveleddene.
Røntgenbildet tas med en teknikk kalt «tomografi». Opptaket gjøres ved at røntgenapparatet beveger seg en gang rundt hodet til pasientene mens de står inne i OPG-maskinen. Det innebærer at det heller ikke er noen store skarpe kanter / bilder inne i munnen.
Opptaket tar ca. 20 sekunder og er ikke ubehagelig på noen måter.
Et opg-bilde kan se slik ut:
Her får man et godt overblikk over hvordan kjeveleddene og bihulene ser ut samt over- og underkjeven med alle tennene.
Røntgen er sikkert i dag
Røntgen ble oppdaget for over 100 år siden og har blitt utviklet enormt, spesielt de siste 20 åra – og bra er det. I røntgenteknikkens barndom var farene store, men med dagens moderne utstyr er risikoen minimal. Den tradisjonelle teknikken innebærer at man anvender en fotografisk film som siden fremkalles. Fremkallingen er tidkrevende og kjemikaliene, som brukes, er slett ikke miljøvennlige. Nå finnes det et alternativ, nemlig det digitale. Med den nye metoden bruker man en liten plate som skanner av røntgenstrålene og bildene vises siden på en dataskjerm.
Selv om røntgendosene nå er lave, kan vi redusere disse ytterligere takket være den digitale teknikken. Dessuten går det raskere og vi bruker ingen miljøfarlige fremkallingsvæsker. Bildene lagres på flere steder i minst 10 år. Strålingen når vi tar røntgenbilder tilsvarer omtrent samme mengde stråling du utsettes for under en flyreise mellom Gøteborg – Oslo. Takket være røntgenbildene har vi i dag en mulighet til å forebygge og å gi rett behandling mot sykdom i kjeve og kjeveben.
Vi benytter således røntgen først og fremst til å kontrollere karies, periodontitt, oppdage tannsten og infeksjoner. I tillegg brukes røntgen til å sjekke tennenes stilling og utvikling, f.eks en visdomstann, og å kontrollere benets kvalitet før en implantatoperasjon. Med røntgen er en på en moderne måte i forkant av utviklingen.
