Behandlinger

Undersøkelse

Det er ikke så lenge siden nordmenn bare gikk til tannlegen når man hadde tannverk, det vil si hvis man hadde råd til det. For mange ble det i stedet kanskje smeden som måtte hjelpe til å behandle skaden. Om man f. eks brekker et bein eller brenner seg, kjenner man via smerteimpulser at det er noe som ikke stemmer. Munnen kan også reagere på samme måte ved skade, det vil si med verking. Men de fleste sykdommer som kan ramme munnhulen, kommer smygende. Symptomer, f. eks i form av smerte, merkes ofte først i sluttfasen og da er det ofte vanskeligere å behandle. At vi i Norge i dag har bedre tenner enn før er mye takket være at vi regelmessig går til tannlegen og lar oss undersøke. Vi kan da oppdage eventuelle uregelmessigheter eller skader på et meget tidlig stadium, og sammen kan vi gjøre noe med årsaken. Muligheten for å beholde tennene hele livet blir da mye større.

Helheten er viktig

Med en sonde undersøker vi forsiktig tennene dine, noe som kan skrape og bråke litt, men det gjør ikke vondt. Med sonden oppdager vi eventuelle ujevnheter og hull.

 

Røntgen hjelper oss å se mellom tennene. Her vises et lite hull som et mørkt punkt. Når det oppdages så tidlig, blir inngrepet ikke annet enn tilføre ekstra fluortilskudd. Ved så tidlig oppdagelse, trenger man normalt ikke å gjøre ytterligere tiltak annet enn å være flink med tannpuss og bruk av tanntråd, tannpirkere eller interdentalbørster.

Røntgenbilder

Tannlegen må også vurdere behovet for å ta røntgenbilder i forbindelse med undersøkelsen. Røntgenbilder brukes for å diagnostisere sykdommer i de deler av tennene som ikke er synlige i munnen. I tillegg kan de avdekke patologi i kjevene. Eksempler på slike sykdommer kan være hull under gamle fyllinger eller kjevecyster. I tillegg kan røntgenbilder tatt over flere år sammenlignes. Slik kan man vurdere hvorvidt en tilstand (for eksempel et begynnende hull) har utviklet seg eller ikke.

Her er et større hull som straks må behandles for å redde pulpa. Behandlingen kan være å legge en fylling. Om pasienten hadde ventet noen måneder til, ville risikoen for infeksjon i pulpa være stor. Tannen må da rotfylles for å bli infeksjonsfri.

Det finnes forskjellige former for røntgenbilder. Ved en regelmessig undersøkelse er det vanligvis såkalte bitewings som benyttes. Dette gir informasjon om blant annet hull i tennene, begynnende hull og kvaliteten til gamle fyllinger. De kan også si noe om tennenes feste og avdekke tegn til periodontitt (tannløsningssykdom). Ved behov kan man supplere dette med ekstra bilder av for eksempel tannroten. Stråledosen man blir utsatt for ved røntgenopptak, er med dagens teknologi svært liten. Det anses derfor ikke som noen helserisiko å ta røntgenbilder, heller ikke for barn eller gravide. Man må likevel huske på at det er frivillig å ta røntgenbilder. Om man velger å la være, kan imidlertid resultatet bli at tannlegen ikke kan foreta en god nok undersøkelse av tennene.

Betennelse gjør ikke alltid vondt

Tannkjøttet og beinet rundt tennene titter vi også nøye på. Tannkjøttsykdommer er vanlig og de utvikler seg langsomt og er i begynnelsen relativt symptomfri. I dag kan vi imidlertid tidlig oppdage tegn på sykdommer slik at vi sammen, i god tid, kan forebygge og behandle dem.

Ikke bare karies og tannkjøttsykdommer

Forskere har funnet ut at infeksjoner i munnen, f. eks periodontitt (tannløsning) kan ha sammenheng med andre folkesykdommer som hjerteinfarkt og slag. Man har også registrert at mødre med periodontitt føder barn tidligere og med lavere fødselsvekt. Vi vet ikke hvor sterk denne forbindelsen er, men det er alltid viktig å oppdage og behandle eventuelle infeksjoner så snart som mulig.

Tannen og tannfestet er en komplisert konstruksjon som holder lenge. Visse sykdommer kan dessverre angripe uten at pasienten merker noe før det er for sent å behandle skaden. Vi oppdager imidlertid mange skader før det har gått for langt.

Tannløsning – periodontitt – er et eksempel på en snikende sykdom som det går an å behandle med god prognose om man oppdager den i god tid. En nøye undersøkelse er selve grunnlaget for forebyggende arbeid. Derfor måler og journalfører vi alltid lommene rundt tennene. Vi kontrollerer også slimhinnene i munnen for evt. å avdekke tegn på allmenne sykdommer.

Muskler og kjeveledd kontrolleres også, særlig hvis pasienten har en tendens til å gnisse eller presse tenne mot hverandre – noe som ikke er uvanlig. At munnen angripes av kreft er derimot svært uvanlig, men vi ser også etter slike symptomer. Slimhinnen i munnen avspeiler ofte allmenntilstanden til hele kroppen. Derfor anbefaler vi, hvis vi skulle se noe mistenkelig, at pasienten oppsøker sin huslege eller spesialist for nærmere undersøkelser – bare for å være på den sikre siden.
Moderne tannbehandling innebærer at vi sammen skal forebygge sykdommer. Skulle det bli nødvendig med behandling, skal denne settes inn så raskt som mulig.

Etter undersøkelsen er det vanlig at tannlegen fjerner tannstein og misfarging fra tennene. Tannstein består for det meste av kalkstoffer fra spyttet som avleires og legger seg på tannflaten som et hardt belegg. Det sitter så godt fast at det er nærmest umulig å fjerne på egen hånd med tannbørsten. Mye av det vi inntar i det daglige kan misfarge tennene. Slike misfarginger legger seg som et mørkt belegg på tennenes overflate og kan også være vanskelige å fjerne selv. Tannlegen har derimot mulighet til å fjerne både tannstein og overfladiske misfarginger ved å rense, pusse og polere tennene. Tannsteinen fjernes enten med maskin eller ved å skrape den bort med håndinstrumenter. Misfarginger kan poleres bort med en spesiell pussepasta som inneholder ekstra slipemiddel. Alternativt går det an å benytte saltblåsing for å fjerne misfargingene.

Du vil også motta informasjon om daglig munnhygiene og du blir instruert i hvordan denne skal gjennomføres for å oppnå best resultat for deg. Dette er særdeles viktig både for å forhindre utvikling av tannkjøttsykdommer og hull i tennene. Samt en viktig del av behandlingen av disse.

Om det skulle vise seg at det har oppstått behandlingskrevende tilstander eller om du har ønsker til noe som skal gjøres, vil vi snakke med deg om dette etter at undersøkelsen er gjennomført. Du får informasjon om årsaker, alternative behandlingsformer, risiko ved å unnlate behandling, prognoser og kostnadsestimat.

En gang i året når risikoen for sykdom er liten

Hvor ofte vi anbefaler en undersøkelse avhenger av hvordan vi bedømmer risikoen for sykdommer hos pasienten. Normalt rekker det med en gang i året, men av og til kan det være behov for flere besøk. Regelmessige undersøkelser er en forutsetning for å kunne oppnå vårt øverste mål, nemlig at pasientene skal kunne beholde sine egne tenner hele livet.